Mamma, hvem får utbrenthet?
Et utbrenthet oppstår ofte når man blir klemt mellom forventninger og muligheter. Mellom egne forventninger og andres forventninger. Mellom egne muligheter og de som er bestemt utenfra. Billedlig talt står man med ryggen mot veggen og en lastebil kjører mot en. Hvis man da står stille, er det et nesten sikkert tegn på utbrenthet.
Man trenger imidlertid ikke å stå stille. Man kan alltid ta et elegant steg til siden. Jeg kan si det så enkelt – fordi jeg også var dum nok til å stå stille. Og i ettertid var det akkurat så enkelt: Jeg skulle bare tatt et steg til siden.
Innholdsfortegnelse
Stress, søvn og de første tegn på utbrenthet
Utbrenthet har blitt et samfunnsfenomen. Tiden rundt oss flyr av gårde. Krav og konkurranse øker, og med dem det indre presset om å mestre alt og holde seg på toppen. Menn skal gjøre karriere, være gode fedre og ektemenn, ha tid til hobbyer og venner, og generelt være godt informert om hva som skjer i verden. Å, og så er det det med fysisk form. Hvor skal jeg finne tid til trening nå?!
Mye stress og lite søvn har blitt statussymboler. Stress betyr at man åpenbart gjør karriere. Søvn koster tid. Den tiden har man ikke lenger. Det blir tatt til det ekstreme med søvnmodeller som Uberman: seks ganger 20 minutters søvn. Det er fortsatt 22 timer per dag man kan være produktiv. Flott! Selv om de færreste går så langt, hører man ikke lenger til på kontoret om morgenen hvis man sier at man sov åtte timer i natt. Den som har tid til å sove åtte timer, har vel ikke mål.
Det som forsvinner, er roen. Allerede smarttelefonen hindrer den. E-poster, sosiale nettverk, tekstmeldinger. Å, og man kan også ringe med disse tingene. Vi er alltid tilgjengelige, alltid tilkoblet, alltid overveldet med informasjon. Sosiale krav får oss til å skrive like meningsløse kommentarer under de mest meningsløse innleggene.
Kroppen begynner å ta til seg denne rasende rytmen. Hjerteslaget roer seg ikke, konsentrasjonen svikter fordi man hopper fra oppgave til oppgave, nervøsiteten sprer seg, og søvn er ikke lenger mulig. Dette er tegn på utbrenthet.
Steinalderidioten i den digitale tidsalderen
Problemet med historien er følgende: Mennesket er ikke laget for denne typen hastighet. Du kan ikke surfe på nettet med en C64. Kroppene og sinnet vårt er fortsatt programmert for steinalderen. Utviklingen de siste 30 årene har definitivt overgått Fred Flintstone. De 200 årene før det har vi allerede gått på reserve. Vi klarer verken å håndtere mengden informasjon eller de manglende hvileperiodene.
Vår konsentrasjonsevne er ikke nok til dette. Uansett hvor mye noen tror på det: Mennesket er ikke en multitasker. Nei, ikke engang kvinner. I hjernen vår sitter en urgammel prosessor. Med én kjerne. Parallell behandling er umulig. Oppgradering i de neste hundre årene er nok ikke planlagt av naturen.
De konstante forstyrrelsene har gjort at menneskets oppmerksomhetsspenn de siste årene ligger under gullfiskens. Dette er ikke en spøk. Og gullfisken har i tillegg vannkjøling.
Mennesket nei. Vi skyver tusenvis av oppgaver gjennom prosessoren vår uten å la den kjøle seg ned. Resultat: prosessoren blir overbelastet og klarer ikke lenger å ta de enkleste og mest åpenbare beslutningene.
For eksempel å ta et skritt til siden når du står med ryggen mot veggen og en lastebil kommer i full fart mot deg.
Hva har dette med skjegg å gjøre nå?
Egentlig veldig lite. Og likevel utrolig mye. Veien ut av prestasjonspresset og utbrenthetsspiralene er små øyeblikk av ro hvor prosessoren kan kjøle seg ned. Det handler altså om å integrere små ritualer i livet som tvinger til ro. Som gir rom og tid til å kjøle ned prosessoren, se seg selv i øynene og spørre: «Hva i all verden driver jeg egentlig med? Og er dette fortsatt det jeg vil og som gir mening?»
Om du begynner å lakke tåneglene eller la skjegget gro, er opp til deg. Men gjør noe! Skjegget har den ekstra fordelen at det pusher egoet ditt. Hvis du også får til tåneglene, kjøp deg et par fine flip-flops til. Det går helt fint for meg!
Skjeggpleie for å roe ned
Det er helt umulig å stelle skjegg uten samtidig å smigre egoet under. Selv om skjegget i starten ikke vokser så tett som du ønsker. Gi det tid og ro, så vil det vokse. Og på veien vil det begynne å gi deg tid og ro. Og nettopp den roen trenger du for ikke å bli knust i den digitale tidsalderen.
Venn deg til å ikke ta med mobilen på badet. Gjør hver barbering til et ritual du kan oppleve bevisst. Nyt de forskjellige rytmene. For eksempel når du rører opp barberkremen og når du stryker barberkniven. Sørg for at du liker alle redskapene som hører til dette ritualet.
Du må like å se på dem, ta på dem og lukte på dem. Kjettersk eller ikke: slik blir hvert enkelt steg i skjeggpleien din et nesten religiøst ritual som feirer deg. I disse øyeblikkene som tilhører deg og skjegget ditt, blir du sentrum i universet.
Samtidig tømmes prosessoren. Jo lenger du holder på denne ritualen, desto mer naturlig vil det bli. Det krever ikke lenger bevisst oppmerksomhet og blir til en underbevisst nytelse som gir deg ro til å fokusere på deg selv.
Skjeggpleie som drivkraft
Akkurat denne stemningen er en drivkraft med en usedvanlig kraft og styrke. Selv om man selvfølgelig aldri må si det høyt, er det en form for meditasjon. Ting blir plutselig klarere når du bare fokuserer på skjegget ditt og bevisstheten tømmes. Du oppdager sammenhenger du ikke har sett før og finner løsninger på problemer du ikke engang hadde lagt merke til.
Og du legger kanskje også merke til hvor meningsløst det er å stå med ryggen mot veggen mens en lastebil kommer mot deg i full fart.